JonSchau.com

Resource management

In a world where the “average person” is starving, could we possibly make better choices as to WHO is let to handle our common resources? I mean- if we chose people that were not driven by their own fear, it could be that they distributed the resources in a different way than; one for me, another one for me, that one´s for me, I´ll take that, might as well keep that for myself, I think I´ll keep that…?

Line Løvåsen- min bookingagent

http://houseofline.com/

Imagine 2012

Imagine a world

where a person is worth a person

regardless of his or her pile of money.

Where people that have no money

are just as important as those that do.

I think it would be a very different place

than the current version of the world

where money dictate our direction

regardless of values.

The List of Things

Take a long, good look at your life. How much of your time belongs to you? Or, turn it the other way: How much of your time do you get paid to do what others want? Then, look at what that brings to your life. A home. A car, maybe? Some clothes. Shoes. TV, stereo, furniture, appliances, newspapers, books, hobbies.. It is a long list. Let us just call it the List of Things.

When you have done this excercise, and made YOUR List of Things, sit down and look at it.

You are now seeing what you are rewarded to give up yourself.
The longer the list, the more you have sold of that which you have; yourself.

I say: There is no List of Things that can replace the part of life that you represent. Life is missing you. It has no use for Lists of Things. Life is missing an unmissable part of itself. You.

Om forbrytelser mot menneskeheter.

Verden i dag ser forskjellig ut for oss alle, da dette avhenger av hva hver enkelt velger å fokusere på. Som et talende eksempel på dette, vil jeg gi deg deler av det jeg ser rundt meg. Slik at du kan se hva mitt fokus ser, og at det er forskjellig fra hva ditt fokus oppdager.

For meg er dette deler av hva jeg ser i verden i dag:

1. Verdens ledere evner ikke å forvalte ressurser på en slik måte at vi kan overleve. Pr. i dag forbruker vi i en takt som tilsier at vi eier 2,3 jordkloder på størrelse med den ene vi har. Det krever et helt annet fokus enn mitt for å se muligheten for at det er bærekraftig. Altså at det gjør det mulig for oss å overleve på planeten.

2. Alle land i verden krever inn deltakeravgift av sine innbyggere for å ha “økonomiske” muskler til å øke sin del av denne kaka verden ikke har. Det kalles som regel for skatt.

3. Når penger brukes til å avskaffe jordens evne til å holde oss i live, kan man tenke seg muligheten av at det kan sees- av noen- som en forbrytelse mot menneskeheten (FBM). Det er vel selve definisjonen på FBM, når noen har en plan som fører til utryddelse av menneskehetens livsgrunnlag?

4. Å dele av sine “ressurser” til å raskt avskaffe menneskers livsgrunnlag, vil av våre etterkommere ikke vesentlig skille seg moralsk fra andre folkemord i historien. Det vil kunne skille seg ut på ett område: At denne planen innbefatter alle mennesketyper, og ikke baserer seg på utvelgelse av bestemte grupper, slik fokus gjerne har vært for tidligere tiders forbrytere.

5. Det KAN være mulig at det kan kalles å ta moralsk ansvar for våre barn å ikke medvirke til dette systemet på noen måte.

Jeg sier ikke at det ER sånn. Jeg sier at det kan være virkeligheten for noen. Og at jeg ikke tenker på det som hverken uetisk, dårlig moral eller sviktende sjelsevner. Bare en av mange mulige opplevelser av verden, dersom man tar fakta på alvor.

Galskap er det definitivt ikke. Galskap er det derimot å ikke ta ansvar for vår egen tilstedeværelse i verden ved å vente til verdens befolkning handler ut ifra selvforsvar.

Det er i dag en utbredt oppfatning at det er i orden å ikke ville delta i væpnet konfrontasjon dersom man har samvittighetskvaler. Samtidig er det strengt forbudt å ikke betale for våpnene. Kanskje det er på tide å la vår samvittighet være styrende for livene våre i sin helhet, og ikke bare på områder der vår samvittighet ikke har effekt?

Det dyrebare demokratiet

NRKs politiske redaktør oppsummerte valget: “Jeg har aldri sett et valg med så store endringer og maktforflytninger.”

Det vil med andre ord si, at vi nå bare kan lene oss tilbake og se vårt demokratis maksimale endringspotensiale utfolde seg de nærmeste 4 år.

Det blir spennende å se hvilke endringer vi maksimalt kan skape gjennom våre politiske valg.

Kan nesten ikke vente, merker jeg. Verden blir nok snudd fullstendig på hodet.